Helle i Oklahoma

Blir jo nesten lenger og lenger mellom hvert innlegg, ikke bra. Tror jeg er ferdig med bloggen though, dette er en utvekslingsblogg og sånn skal det være, men om jeg har noe på hjertet om USA eller utveksling generelt kommer jeg nok til å få det ut her. Jeg kommer også til å svare på spørsmål og sånn, for selvom det ikke virker sånn på mengden innlegg jeg skriver, så er jeg inne på bloggen omtrent daglig. Så det er bare å spørre! I tillegg har norsken min blitt så grusomt dårlig at det er trist å i det hele tatt prøve å skrive en setning.

Men hey, jeg tenkte jeg skulle lage en videoblogg om å være hjemme som noen foreslo. Høres ikke dumt ut det. Om du har noe du vil jeg skal snakke om eller fortelle, legg igjen en kommentar. Skal lage videobloggen så fort jeg får tid (les: orker).

også vil ikke bloggen laste opp bilder, så da får dere klare dere uten idag. tjohei

Hvordan har du merket hvem som er dine ekte venner når du har kommet hjem?
Mange som sa før jeg dro fra Yukon at "de kommer til å savne meg så sinnsykt mye at de kommer på besøk når de har penger", og mange mener det også, men når noen av de som har sagt dette ikke engang gidder å ta kontakt, er det veldig obvious at de ikke er ekte venner, og dermed ingen å kaste bort tid på, når du har ekte amerikanske venner som faktisk savner deg.

Hva vil du studere etter vidregående, hvis du studerer i Oklahoma kan du bo hos vertsfamilien din da, men ikke som utvekslingsstudent men privat?
Jeg har ingen anelse om hva jeg vil studere. Tenker på psykologi og språk, men jeg er ikke helt sikker. Om jeg går på college kommer jeg nok til å bo i dorm, eller leie hus med andre medstudenter.

Må du gå studiespesalisering for å være utvekslingstudent?
Man MÅ ikke, men det gjør godkjenningen av skoleåret mye enklere, det skal sies.

Vet du om noen kommende utvekslingstudentblogger?
Det gjør jeg desverre ikke! Vet at noen har kommentert på bloggen min though, så bare let gjennom de siste kommentarene.

Hvordan bankkort brukte du, visa eller? Og fra hvordan bank?
Jeg brukte mitt Intro visakort fra DnB Nor!

Hva pakket du av klær, kropps ''ting'' osv?
For å være ærlig husker jeg ikke. Tok med meg favorittklærne mine, og pakket så lite kroppslige ting som mulig, i og med at man kan kjøpe det meste der.

Når du kom frem, var det noe du fant ut at du ikke trengte av det du hadde pakket med?
Vurderte å ta med ordboka, og det er jeg veldig glad jeg ikke gjorde. Hadde en liten ordbok jeg kjøpte der som jeg brukte de første ukene, men etter det orket jeg ikke mer. Ta med minst mulig klær, og ikke ta med ting som shampo, balsam, tannbørste, sminkefjerner osv. Alt det kan du kjøpe på den lokale Walmarten for en billig krone. Jeg var så heldig at jeg fikk ha med 2 kofferter though.

Ettersom jeg har forstått så er det lettere å bare introdusere seg som Haley? Haha, skal til USA selv til høsten og har ikke fått familie enda... Også lurte jeg på hvorfor du ble senior? Er det på grunn av når man er født på året? Karakterer?
I begynnelsen introduserte jeg meg som Haley, men det siste halvåret gjorde jeg ikke det. Handlet endel om at jeg godtok meg selv og bla bla bla, men du vil for sure få mer oppmerksomhet om du introduserer deg med ekte navn! Du får nok vertsfamilie snart. Dont worry. Husk at jeg fikk ikke min før 4. August. Om man blir senior kommer an på når man er født på året, og siden min bursdag er 8. Mai var jeg så heldig å få bli senior. Det blir mest sansynelig du også! Noen skoler i USA lar ikke exchange kids være seniors though, so dont get your hopes up.

Hvordan kamera har du brukt til å ta bildene dine? Vet du om det lønner seg å kjøpe seg speilreklekskamera i Usa eller her hjemme i Norge før man reiser?
Jeg brukte et helt vanlig canon digitalkamera! Lønner seg nok å kjøpe der borte, med tanke på pris.

Hvor mye brukte du på hele og under reisen?
Selve utvekslinga kosta vel rundt 60 000 om jeg ikke tar feil, pluss rundt 5000 for diverse avgifter og slikt. Fikk 2500 i måneden, noe som er anbefalt av organisasjonen. You do the math.

Hva mener alle med "forign, (foreign?)"
"Foreigner: a person who comes from a foreign country; someone who does not owe allegiance to your country"

Drømmer du på engelsk?
Gjorde det hele tiden i USA, og av og til nå.

Hvor i Lofoten har du slekt fra?
Det husker jeg ikke sånn helt i farta, desverre.



Om jeg har glemt noen spør igjen så kan jeg samle opp til et nytt innlegg. Ønsker alle utvekslingsstudenter lykke til på veien og gratulerer med vertsfamilier dere som har fått!

Ettersom jeg har blitt en såpass slapp blogger, tenkte jeg at jeg skulle ta imot utfordringen jeg fikk av June. Den går ut på å skrive 7 ting om meg selv som dere lesere ikke vet, for så å utfordre 7 andre bloggere. Here goes..

- Jeg har vannskrekk og telefonskrekk. Hater å bade i sjøen, og svarer ikke på telefonen om det er et ukjent nummer. Med noen unntak, selvfølgelig..
- Jeg er ekstremt sentimental, og som alle andre jenter, overanalyserer jeg alt.
- Høflighet er ekstremt viktig for meg.
- Jeg er kvart lofotsk.
- Jeg ser aldri på TV.
- Da jeg var yngre, var drømmejobben min å jobbe i blomsterbutikk.
- Drømmehobbyjobben min nå er å være storm chaser.



Jeg orker ikke utfordre noen, så dere som leser dette og vil ta utfordringen, go ahead!

3 uker siden jeg kom hjem idag. For øyeblikket sitter jeg og ser på Moulin Rouge bare for å ødelegge meg selv litt ekstra mye, med en kjærlighetsfilm tenker jeg på. Jeg kommer til å bli en av de sinnsyke kattedamene når jeg blir gammel. Gutter er bare en ekstra stressfaktor i livet mitt, nesten alltid. Jeg hater lange avstander, jeg hater falske signaler og jeg hater å være usikker.

Rart tiden har gått så fort. 3 uker allerede? Det er helt rart å tenke på. Selvom det er deilig å være hjemme og ha bestevennene innen 15 minutters gange, savner jeg jo USA hver eneste dag. Det er jo nesten unødvendig å si. Kunne ønske jeg kunne dra fram og tilbake når jeg måtte ønske det, men det hadde ikke vært det samme det heller. Det er nok sunt å savne litt av og til, selvom det gjør vondt. Jeg planlegger allerede framtidige turer til Yukon, allerede neste sommer, men et år virker så ufattelig lenge til. Noen ganger lurer jeg på om jeg kommer til å klare det, men jeg vet jeg vil. Det at jeg kommer til å se igjen alle igjen, er motivasjon nok. Men det er vanskelig når man savner noen spesielle eller en spesiell.

Working has kept me busy, og takk for det. Det har holdt meg opptatt de siste to ukene, og det er bra, veldig bra. For mye alenetid blir for mye tenketid, og det er ikke bra. Jeg høres ut som en emounge, men jeg er jo ikke det. Jeg koser meg masse her hjemme. Har øvelseskjørt med pappa idag, og clutchen fikk kjørt seg.. for å si det sånn. På søndag reiser jeg til HOVE for andre år på rad, og jeg gleder meg så sykt.

Skal snart skrive et hjelpeinnlegg til framtidige utvekslingsstudenter. Og om det er noe dere lurer på, kan jeg ha en spørsmålsrunde nå hvis dere vil? Har fått endel spørsmål i det siste. Om det er noe du lurer på.. spør!

Hey hå så flink jeg er til å blogge. Har ikke så mye motivasjon siden jeg ikke har så veldig mye spennende å fortelle - jeg føler at dere ikke bryr dere spesielt om hva jeg foretar meg i Oslo (if you do, jeg jobber som en stakkars voksen person). USA-savnet er stort, men jeg har bare innsett at det er her jeg lever nå, og jeg koser meg med venner og familie. Et år har forandret meg mer enn jeg trodde, og det merket jeg først da jeg kom hjem. Haha

Noen lurte på hvordan det er å holde kontakten med USA. Det er ikke spesielt vanskelig om man putter litt effort into it. Jeg holder kontakten med de jeg vil holde kontakten med. Takk og lov for Facebook! Du finner veldig lett ut hvem som er dine ekte venner når du reiser hjem, akkurat som da du reiste til USA. Det er trist, men deilig. Å snakke med venner gjør ofte savnet størret, samtidig som det bare er sinnsykt herlig å snakke med dem. Takket være Skype har jeg sett mange av vennene mine etter at jeg kom hjem! At the moment snakker jeg faktisk på Skype.

Angående penger, jeg hadde bankkort som jeg brukte. Jeg hadde aldri penger på meg, bortsett fra når jeg måtte. Jeg måtte ikke betale ekstra gebyrer for å bruke kortet mitt.

Jeg vet ikke hvordan studier i USA funker, desverre. Skal sjekke det ut snart.

Idag er det en uke siden jeg dro fra USA. Vanskelig dag, orker ikke vil ikke har ikke lyst til å tenke eller snakke om det. Det er så vanskelig, jeg savner alle så ekstremt mye. Ikke misforstå meg, jeg er kjempeglad for at jeg endelig kan henge sammen med bestevenninna mi Pia, selvom alt hun egentlig gjør er å sove mens jeg hører på at hun snorker, og at jeg kan spise middag med familien min, men jeg syns det er veldig vanskelig å vite at USA er så sinnsykt langt unna....... Og når jeg snakker med amerikanerne mine er det enda vanskeligere, selvom jeg elsker å snakke med dem.

Et par som har spurt om jeg vil studere i utlandet etter vgs. Ja, det vil jeg. Har lyst til å dra tilbake til Oklahoma og studere på OU. Vet ikke hva jeg skal studere enda men jeg vet at dette er noe jeg virkelig brenner for. Noen spurte også om Aspect er en god organiasjon og det kan jeg med hånden på hjertet si at den er. Jeg følte at jeg fikk nok oppfølging og at de sjekket ut vertsfamiliene sine godt. Kunne ikke valgt en bedre organisasjon, og takket være dem havnet jeg i den beste vertsfamilien.

Vil også si tusen takk til dere som har fulgt meg hele året. Setter så stor pris på det! Også tusen takk for alle de koselige kommentarene på forrige innlegg. Love yall. Er ikke helt ferdig med bloggen enda, tror jeg.


min kjære norskamerikaner

Jeg husker at før jeg dro i fjor, så satte jeg stor pris på at andre utvekslingsstudenter skrev på bloggen sin hva de syntes var viktig å vite før du dro på utveksling, så jeg tenkte jeg skulle gjøre det samme til dere. Dette varierer jo selvfølgelig fra stat til stat, men dette er mine meninger!

- Ha så lite forventninger som mulig. Alle håper jo selvfølgelig på et kjempestort hus med svømmebasseng, eget rom og eget bad, men innse det, det er ikke så sannsynlig at det er der du havner. Jeg var VELDIG heldig sånn sett, jeg fikk verdens beste vertsfamilie og et kjempefint hus med eget bad og rom, men det betyr ikke at alle andre kommer til å få det. Med minst mulig forventninger blir du mest mulig glad for hvor du havner og hvordan du skal bo!

- Husk at når det kommer til at om du vil trives eller ikke, handler dette mest om familie og venner, og ikke nødvendigvis hvor du er. Om du kommer til en liten mormonerby i Utah eller LA i California, spiller ingen rolle så lenge menneskene rundt deg er fantastiske. Jeg var også her heldig og havnet i en by jeg elsker, hos en fantastisk vertsfamilie med gode venner på skolen.

- IKKE tro at bare siden du er norsk, kommer alle til å flokke seg rundt deg. Det at du er norsk er kult et par dager eller uker, men det er ikke noe kan leve på. For å få venner må du også putte litt effort into it. Snakk med alle og vær hyggelig!

- Heller ikke vært redd om du ikke har gode venner fra dag 1. Jeg var heldig og hadde Kylie, men det er vanskelig å komme seg inn i en vennegjeng i USA.

- Ikke skryt over hvor fantastisk hjemlandet ditt er. De vil tro du er selfish. Snakk heller ikke for mye om Norge, det kan bli slitsomt i lengden.

- VÆR. HØFLIG. Jeg bodde i sørstatene og der er som regel befolkningen mer hyggelig en for eksmpel oppe i nordøst. Hold døra oppe for de som kommer bak deg, SI TAKK, si yes maam/sir og no maam/sir, smil, si please. You know.

- Du kommer til å legge på dere, og det er noe du bare må deale med, sånn er det. Jeg la på meg rundt 5 kilo, men det er ikke så rart etter fast food til lunch hver dag i et år. Jeg hadde off campus lunch så jeg kunne spise sunt om jeg ville, men om du spiser i kafeteriaen kommer dere mest sannsynlig til å ha ekkel mat. Ta med mat om du vil!

- Vær åpen for å prøve nye ting! Jeg fikk masse komplimenter eller hva jeg skal si for at jeg prøvde alle typer av mat som ble servert meg. Amerikanere setter veldig stor pris på at du prøver their way.

- Begynn tidlig med å forberede deg mentalt på at du skal hjem. Det gjorde ikke jeg og det brant jeg meg veldig på..

- Banning er ikke godtatt blant foreldre/lærere.

- Ikke gå helt crazy med shopping der borte. Jeg hadde 750 dollar i overvekt. Need I say more?

- Bare fordi du er utvekslingsstudent betyr ikke det at du kommer til å få mye særebehandling på skolen av alle lærerne, selvom jeg vet at jeg fikk altfor mye av det.

- Du kommer til å lære at setningen "I didnt know.. Im foreign" kommer til å være den beste og mest vannsikre unnskyldningen du kommer til å bruke hele året

- Meld deg på en sport, du møter så mange koselige nye mennesker.

- Prøv nye ting!

My lovely girls and I.

Til sist, husk at ingen år er helt like. NYT TIDEN du har i USA så godt som mulig. Selvom du er sliten eller trøtt, dra ut med venner og ha det moro. Jeg er så fornøyd som jeg kunne ha blitt med mitt år. Jeg har møtt så mange mennesker som jeg vet jeg kommer til å være venner med i flere år, om ikke tiår framover. Jeg har også vokst mye som person, og kan med hånden på hjertet si at jeg har blitt mer voksen, ansvarlig og uavhengig på dette året. Husk også at et utvekslingsår ikke bare er en dans på røde roser, vær forberedt på hjemmelengsel og harde dager, og ring etter hjelp om du føler at det er det du trenger. Og om du lurer på noe, er det bare å spørre!

"As you grow older, you'll find the only things you regret are the things you didn't do."

-Zachary Scott

Er hjemme. Sitter på kjøkkenet i huset mitt og det er bare rart. Kjempedeilig å se igjen venner og familie, men jeg savner Yukon ALOT. Utvekslingsstudenter vet hva omvendt kultursjokk er for noe, og jeg er ganske sikker på at jeg har det. Klarer heller ikke gi slipp på statusen som Amerikansk, men det kommer seg vel. Bare å være positiiiiv. Fikk surprise party når jeg kom hjem, kjempekoselig! Er så glad jeg fortsatt har vennene mine, takket være dem brekker jeg ikke sammen i tårer hvert femte minutt.


Med lillesøsters lille dyr

Jeg sitter på den samme Starbucksen som jeg kjøpte min første drink på for et år siden. Jeg klarer ikke forklare hvordan det føles. Å sitte på Newark og se alt jeg så da jeg kom hit, redd og spent, får tårene til å renne nedover ansiktet mitt.

Fikk nesten ikke noe søvn inatt. Sovnet klokka 3:30 med laptopen på fanget og mobilen i hånda, og våknet klokka 5 da Lindsay ringte meg. Vi dro til flyplassen, og jeg gråt hele veien dit. Måtte betale 750 dollar (haha) for alle tingene mine noe som tok hundre år å få gjennomført. Var så stressa og jeg gråt, og jeg ville bare få det unnagjort. Da jeg måtte si hadet til alle falt alt fra hverandre. Det var det verste jeg noensinne har gjort. Å si hadet til Kylie var det absolutt vanskeligste, og jeg gråter bare å tenke på det. Jeg klarte ikke stoppe å gråte og ville bare klemme henne for alltid. Gråt hele veien til gaten, og hvertfall en halvtime på flyet. Jeg visste ikke at å si hadet kunne gjøre SÅ vondt.

Nå sitter jeg på Newark i New Jersey, og vurderer å dra inn til NYC. Jeg savner Yukon så mye at det gjør vondt, og jeg kan ikke tro at jeg faktisk har reist derfra. De siste dagene har vært utrolig bra, og jeg trodde aldri at det faktisk kom til å ende en dag. Det er noe spesielt med den byen som gjør den så utrolig. Å komme fra en storby til en liten by på landet var en utrolig opplevelse, og jeg elsker stillheten ute på landet. En av de siste kveldene her lå jeg og venner på trampolinen til en av vennene mine litt utenfor Yukon og bare så på stjernene. Thats how life is supposed to be.